Hvorfor cellegrupper

Jesus sa at han ville bygge sin menighet, og at dødsrikets porter ikke skal få makt over den. Det startet så bra på pinsedag, og de neste tiårene ekspanderte menighetene og Guds rike fikk innflytelse i hele Romerriket. Apostlene tok misjonsbefalingen i Matteus 28 på alvor, og i år 350 regner en med at det var 34 millioner kristne i verden. På denne tiden tok Konstantin over makt over kirken, og brukte kirken som et maktmiddel over for folket. Gudstjenestefeiringen ble svært lik den i Det gamle testamente med prester, alter og katedraler. Den første kirkebygning ble reist ca.325 etter Kristus. Selv om det var mange lyspunkt i årene som fulgte, er mye av kirkehistorien de neste 1200 år lite oppmuntrende lesning.

Men gjennom Martin Luther kom starten på en teologisk reformasjon. Forståelsen av rettferdiggjørelse ved tro og tilgjengelighet til Bibelen på sitt eget språk førte folk inn i en nytt forhold til Gud. Oppvekking og misjonsiver bredte seg rundt i Europa og til Nord-Amerika, og nye teologiske sannheter ble løftet fram i Guds ord.

Men strukturene har vært bemerkelsesverdig uendret gjennom disse årene. I disse dagene opplever vi en reformasjon av strukturene i Guds menighet. Aldri før har evangeliet gått så raskt fram.

Mellom 1960 og 1985 vokste de evangeliske kristne med 1% per år.
Mellom 1985 og 1990 vokste de evangeliske kristne med 3% per år.
Mellom 1990 og 1995 vokste de evangeliske kristne med 7,5% per år.
Med 7,5 % vekst i året vil 50% av verdens befolkning være kristen om 25 år.

165 000 mennesker blir født på ny hver dag, og det startes ca. 3000 nye menigheter hver uke. Det har blitt flere kristne mellom 1995 og 2000 enn siden pinsedag til 1995. Noe er i ferd med å skje. En reformasjon av teologien fører til en reformasjon av strukturene, og det er denne strukturendringen vi ser i Guds hus i dag. En utøsing av Den Hellige Ånd gjør noe med skinnsekkene slik at Gud får sin vilje gjennomført. Vi beveger oss mot nytestamentlig menighetsliv.

Matt 9:17 'Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkenerevne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.'

Kjernen i denne reformasjonen er cellegruppene i hjemmene der kristenlivet leves i hverdagen sammen med en gruppe på 10-15 andre kristne. Den nytestamentlige prestetjenesten kommer fram i lyset. I stedet for en prest som gjør tjeneste mellom Gud og folket, er vi alle prester for Gud. Prestetjeneste for Gud i lovprisning og tilbedelse, prestetjeneste for kristne søsken gjennom oppbyggelse og prestetjeneste overor verden gjennom å formidle forsoningen. (1.Pet. 2,5-9. 2.Mos.19,3-6, Joh.åp.1,6 + 5,9-10).

For å illustrere denne strukturelle reformasjonen , kan vi se på noen kjennetegn som skiller en nytestamentlig menighet og en tradisjonell menighet.

Sammen med resten av menigheten Kristent Fellesskap Vesterålen har jeg de siste par årene fått starte en vandring som har vært til stor velsignelse. Selv og vi har mye å lære enda, har vi fått smakt på noe av det fantastiske som kristenlivet byter: Jesus Kristus blant dere, håpet om herligheten.

Gjennom å se hver enkelt utrustet til å tjene Gud og mennesker i cellegrupper ser jeg hvordan Gud kan få en stor høst i Skandinavia, både i store byer og i små lokalsamfunn med noen få mennesker. Gjennom cellegrupper kan Jesus formidles til folket i hverdagen.

Min bønn er at Guds folk skal bli utrustet til å fungere for Gud i den spennende tiden vi nå lever i, at slitne kristne skal få oppdage velsignelsen i cellelivet, og at dine ikke-kristne kolleger og naboer skal få møte Jesus gjennom en kristne i lokalmiljøet.

Terje Dahle

Cellekvelden
Cellekvelden har til hensikt å oppbygge og utruste den enkelte til å leve et liv med Jesus som Herre slik at vi blir istandsatt til å nå ut med evangeliet.

En kan lett bli så opptatt av strukturer at en mister poenget; at hver enkelt får et møte med Jesus og blir styrket til å formidle Jesu liv til andre. Men Guds kommer ikke til oss i et vakum. Derfor trenger vi hjelp for å skape en atmosfære der Gud kan tale til oss. Cellekveldens oppbygging er planlagt slik at det kan være et sted der Den Hellige Ånd kan flyte mellom oss.

Består av 4 deler:

Oppvarming
Den skal knytte oss sammen og fokusere på Guds godhet.
Gjøres ved at alle dele noe godt som har skjedd siden sist.
Vi kan også snakke om et tema der vi blir bedre kjent med hverandre. F.eks. Hvilken sommerferie husker jeg best som barn og hvorfor. Dette hjelper oss til å slappe av og legge av oss dagens aktiviteter og bli mottakelige for det Gud har.

2. Takk - tilbedelse

Vi takker for det som Gud gjør blant oss. Uansett hvordan vi har det, er Gud en god Gud. Vi lærer oss å takke Gud under alle forhold.
Joh. 4, 23 er et nøkkelvers. Være givere = tilbedere. Vi er åpen for Den Hellige Ånd, forvent nærvær og veiledning.

3. Oppbyggelse i cella

Alt skal skje til oppbyggelse. Vi har et fokus på de andre. Hvordan kan vi bygge de andre opp i Den Hellige Ånd? Nøkkelvers: Rom.14,9 – 15,2, 1.Kor.14,12, Efes. 2,22 + 4,12, Kol.2,7, 1. Tess.5, 11, 1.Pet. 2,5, Judas 1, 20.

Vårt ansvar er å overgi oss til Jesus, underordne oss hverandre, ta imot ordet som kommer. Oppbygging kan bare skje der det er en holdning av å tjene og underordne seg hverandre.
Jesus Kristus er i sentrum. Vi er sammen for at Jesus skal få berøre oss, gjøre sitt verk i oss. Vi kan ikke gjøre det i hverandre. Vi kommer sammen for at han skal få bygge oss opp gjennom hverandre.

Hver enkelt er et redskap for oppbygging. 1.Kor 12, 7 + 14,26
Det er Jesus som bor i oss og som rekker seg ut for å berøre de andre på cella. Det er ikke 'super-kristne' som blir brukt. Hver enkelt er et kar som er nyttig og gjort i stand av husets herre. 2.Tim.2,21.

Oppbyggelsen skjer ved manifestasjonen av Den Hellige Ånd. 1.Kor.12, 7-11.

Guds hånd vil berøre oss og deretter de andre. Guds nåde i våre liv gjør oss i stand til å bygge opp hverandre i DHÅ. Gud bruker sine åndelige gaver slik at vi kan se, berøre (hender) og tale slik han vil. Når hver enkelt gir det de har, flyter Guds liv gjennom oss til oppbyggelse av de andre. Guds ånd maifisterer seg ikke for å vise hvor åndelig eller moden vi er, men for at alle som er til stede skal bli oppbygd.

Gud arbeider med oppbyggelse i våre liv ved å fokusere på:

holdninger
følelser
tankebygninger
kjødelighet
synd som ikke er bekjent
Bygd sammen som levende steiner. 1.Pet.2,5. Alle er involvert i byggeprosessen i henhold til den nåde og tro en har tatt imot fra Jesus i DHÅ. 1.Kor.3,9, Rom.12,1-8. Når vi går gjennom denne prosessen, blir vi bygd opp. Matt.7,24-27, Ap.gj.20, 32.
Vi blir bygd opp når kjærligheten mellom oss flyter. 1.Kor.8,1.
Når vi lever i lyset , kommer fred og harmoni. Matt.5,3-12, Rom.14,9.

Det betyr at vi ikke bruker tid på hvor fælt det er i verden eller samtaler om ting som ikke angår oss som er til stede.

Noen ganger kan en ha forkynnelse i ca. 10 minutter som utgangspunkt for samtale.

Å gå videre på temaet som ble forkynt om på gudstjenesten vil ofte hjelpe folk. Hvordan anvende dette i vår hverdag? Hva betyr det for oss? Hva må vi be Gud om for at det skal bli virkelighet i våre liv?

4. Visjon, nå ut.

Vi har alltid fokus på å nå ut til nye. Misjonsbefalingen gjelder oss alle. Ap.gj.1,8, Matt 28,18-20. Siste delen av cella settes av til å fokusere på de fortapte.

Hva kan vi gjøre sammen som celle? Dra på tur, bønnevandring, invitere noen ikke-kristne ol. Praktisk hjelp med personlig vitnesbyrd, forstå Joh.3, 16-diagrammet, situasjonsspill o.l.

Totalt varer en cellesamling ca. 2 timer. Alle fasene i cella er viktig, derfor er det viktig at vi møter presis. Når cellesamlinga fungerer godt, opplever en ikke disse fasene som oppdelte deler, da virker alt til oppmuntring, tro og oppbyggelse.

Fellesskapet utenom cella er med på å skape venneskap og trygghet som igjen gjør det lettere å fungere sammen og å nå ut til nye.

Cella er mer enn cellekvelden. Det regelmessige fellesskapet, bønn og praktisk hjelp er viktige sider som gjør at ei celle vokser og fungerer.

Hvordan kan vi gjennomføre dette på en god måte?

Her er mer utfyllende undervisning om cellegrupper (pdf).