(Tekstavsnitt: 4. Mos. 9:15-23 og Apg. 9:1-9)
Gud er Herren som leder sitt folk så sant folket er villig til å la seg lede. Han demonstrerer også hvem han er gjennom sitt folk så sant folket er villig til å la seg bruke. I det Gamle Testamentet er det mye lærdom å hente om dette.

I teksten hentet fra 4. Mosebok leder Han Israelsfolket og er til stede blant dem gjennom en sky som enten vandrer og viser retning eller står i ro. Om natten er skyen som et lys som blir stående og markerer at nå skal folket hvile. Israelsfolket følger ganske enkelt skyen og Gud får på den måten mulighet til å demonstrere sin herlighet på vandringen gjennom ødemarken. Mer innviklet enn dette er det ikke. Det kreves bare lydighet. Ødemarken er veien fram mot målet, det lovede landet. Veien er full av trengsler, vansker, motstand, svik og mismot, men Gud er med og viser vei.

I all ettertid har dette vært et prinsipp for Guds folks vandring med Gud. Han går alltid framfor og viser vei. Samtidig møter Han stadig nye folk som er på vei i feil retning og gir dem ny retning. I teksten fra Apostlenes gjerninger har det skjedd noe radikalt nytt. Gud har gått et steg videre gjennom den nye pakt som nylig er blitt opprettet ved Jesu død og oppstandelse. Gud har utvidet sitt lederskap til å gjelde alle verdens folk gjennom den kristne menighet han har dannet seg. Paulus representerer her den gamle pakt og ser ikke hva Gud har gjort. Det er ingen sky til stede som kan lede ham. Tvert imot har en ”sky” lagt seg for hans åndelige øyne slik at han ikke ser Guds nye retning. Derfor forfølger han den kristne menighet med stor iver og nidkjærhet for den gamle pakt.

Da er det at Gud finner tiden moden for å gripe inn. Han slår Paulus til jorden med blindhet. Vi legger nøye merke til at Paulus straks skjønner at det er en mektig Herre han har møtt idet han spør: ”Hvem er du Herre?” Det er som om hans åndelige øyne blir åpnet der og da og svaret kommer raskt: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger!” Ved å forfølge den kristne menighet har Paulus faktisk forfulgt Herren Jesus selv. Så sterkt identifiserer Jesus seg med den kristne menigheten. Han er menigheten og menigheten representerer Ham. Menigheten er faktisk Hans kropp. Han leder oss ikke i en sky, men er til stede ved Den hellige ånd i hver enkelt av oss. Slik blir det faktisk menigheten som demonstrer Guds herlighet og viser vei i vår forvirrede tidsalders ørken. Skyen er borte.

Torgeir Sævik