Rom 12:1-8
Det nye testamentet taler mye og på forskjellige måter om det nye livet vunnet gjennom Kristi død og oppstandelse. Alle som tror på Ham reises opp til dette livet. Teksten fra Romerbrevet gir oss en kort og grei innføring i hva dette livet dreier seg om.

Det handler om å bli ført videre på Guds veg gjennom et helhjertet liv for Ham her på jorden fram til den dagen da vi endelig skal stå for Hans trone. Det er tydelig at Han vil noe med oss så lenge vi lever her.
Romerbrevet utfordrer oss veldig sterkt til å gi oss helt, det vil faktisk si kroppen vår som et levende offer til glede for Ham. Dette skal være vår eneste åndelige gudstjeneste som i sin tur fører til at vi blir omskapte, får et nytt sinn og blir i stand til å dømme om hva som er Guds vilje.

Hva betyr så dette i praksis?

Teksten taler videre om ikke å ha for store tanker om seg selv, men holde seg til det mål av tro en har fått utdelt. Vanligvis er det vel slik at de fleste av oss neppe er plaget av for store tanker om oss selv, snarere tvert imot. Kanskje er det da heller slik at skriftavsnittet her vil minne oss om at det er begrenset hva den enkelte av oss kan få til på egen hånd? Kan det også være at det å opptre på egen hånd rett og slett er et steg bort fra det å gi seg helt til Ham?

Den videre teksten fra Romerbrevet gir svar på hva det er vi i praksis gir oss til når vi gir oss til Ham. Det er Kristi menighet, også kalt Kristi kropp som også er selve åstedet for det nye livet i Ham som vi gir oss til. I Apostelgjerningene omtales dette som at de første kristne gav seg først til Ham og så til menigheten som en naturlig følge av dette (Ap.gj. 2:47).

I Kristi kropp er hver enkelt av oss tiltenkt en funksjon som lem, eller for å si det enda bedre; organ på denne kroppen. Som i en vanlig kropp blir vi og vår funksjon på en livsviktig måte knyttet til og gjort avhengig av alle de andre samtidig som de er avhengige av oss. Er ett organ sykt eller borte, vil hele kroppen lide under det. Dette er et bilde Gud bruker for å få oss til å forstå. Før eller senere opplever vi alle at et organ på kroppen blir satt ut av spill eller redusert. Det er ikke bra for organet, men heller ikke for resten av kroppen.

At vi hver på vår måte helhjertet fyller vår plass og gjør vår gudgitte tjeneste i Kristi kropp er etter Guds plan og vilje. Allerede døperen Johannes hevdet at Guds Rike var kommet nær. Det gjorde han fordi han visste at Kristus var der. Kristi kropp vandret omkring på jorden. Ifølge Det nye testamentet er Kristi kropp altså fortsatt til stede. Guds Rike er fortsatt nær. Guds Rike står for Hans styre, men også Hans måte å leve og tenke på. Dette ønsker Han å gjøre synlig gjennom Sin Menighet, Kristi kropp. Han ønsker seg ingenting mindre enn et folk knyttet sammen slik at de blir omskapte, får et nytt sinn og blir i stand til å dømme om hva som er Guds vilje.
Det er tid for finne sin plass på Kristi kropp.

Torgeir Sævik